Å bruke forbrukslån er den vanligste måten å refinansiere forbruksgjeld når personen ikke kan stille med sikkerhet. Kostnadene for refinansieringen blir da ofte en del høyere enn om gjelden bakes inn i en bolig. Likevel vil mange kunne spare store summer.
Her får du en gjennomgang av alt du bør tenke på når du skal refinansiere dyr gjeld med et usikret lån.
Refinansiering av kredittkort, avbetaling og små forbrukslån
Lån og kreditter som ikke er sikret med pant kalles vanligvis for forbruksgjeld. Dette er pengene vi låner til alt fra oppussing til ferier, kjøp med kredittkort, og kjøp på avbetaling eller lignende. All slik gjeld blir registrert i det såkalte gjeldsregisteret. I skrivende stund viser tallene oss at nordmenn samlet sett har omtrent 152 milliarder i forbruksgjeld.
Dette er den gjelden som oftest refinansieres. Det billigste er å bake det inn i et boliglån, men det er ikke alle som har denne muligheten. Da er et forbrukslån uten sikkerhet som regel det nest beste alternativet.
Sammenligning av rentene
For å forstå hvordan vi sparer på denne typen refinansiering må vi se på hva ulike kreditter og lån koster. Rentenivåene varierer riktignok veldig i forhold til hvem vi låner av, men vi kan likevel se noen klare trekk. Dette er tallene per mai 2021 fra Gjeldsregisteret:
Gjennomsnittlige nominelle renter:
- Forbrukslån – 14,18%
- Rammekreditt – 19,69%
Rammekreditter inkluderer både kredittkort og ulike former for avbetaling.
Gjennomsnittet viser oss ikke hele bildet fordi variasjonene er så store, alt ettersom hvor lånet eller kreditten kommer fra. Vi kan også se på hva som regnes som rimelig og hva som regnes som dyrt for både lån og rammekreditter.
- Lave nominelle renter på forbrukslån – cirka 5% til 8%.
- Lave nominelle renter på kredittkort – cirka 15%.
- Lave nominelle renter på andre kjøpekreditter – cirka 20%.
- Høye nominelle renter på forbrukslån – cirka 15% til 20%.
- Høye nominelle renter på kredittkort – cirka 30% til 35%.
- Høye nominelle renter på andre kjøpekreditter – cirka 30% til 40%.
Det finnes riktignok forbrukslån på veldig lave summer som koster mer enn omtrent alt annet, såkalte mikrolån, men disse kan vi se bort i fra i denne sammenhengen. Mikrolånene finner du bare hos et lite knippe finansieringsselskap, og lånesummene er så lave at de aldri blir aktuelle i forbindelse med en refinansiering.
Den største besparelsen ligger i rentene
Som vi ser vil de aller fleste kunne spare en god del penger på å samle gjeld fra kreditter, smålån og avbetalingskjøp. Selv de dyreste forbrukslånene matcher som regel de rimeligste kredittene.
Hvor mye man kan spare på renteforskjellene kommer an på hva slags renter du har fra før på gjelden, og på betingelsene du får på det nye samlelånet.
Rentebetingelsene på et forbrukslån fastsettes når banken vurderer søknaden din. Du får med andre ord ikke vite hvor på skalaen mellom billig og dyrt du havner, før du mottar et eventuelt tilbud.
Dette påvirker rentene på forbrukslån
I sammenligningen lenger opp viste vi at et billig forbrukslån som brukes til refinansiering kan ha nominelle renter helt ned mot 5%. Dette vurder bankene for hver enkelt søker. For å få de beste rentene må søkerens kredittscore og betalingsevne være meget god. I tillegg vil store lånesummer som regel gi lavere renter enn små lån.
Grunnen til at bankene fokuserer på kredittscoren når de vurderer søknadene har blant annet med risikoen deres å gjøre. Trygge betalere har alltid god kredittscore.
Det vil gi banken økt sikkerhet dersom du har en medlåntaker på lånet. Når du har medlåntaker blir nemlig begge to ansvarlige for tilbakebetalingen. Det igjen gjør at rentetilbudene som regel blir bedre, samt at sjansene for å få lånet innvilget øker.
Se også: https://www.billigeforbrukslån.no
Færre gebyr reduserer også kostnadene
Når du samler flere kreditter og lån vil naturligvis antallet gebyr reduseres, og derav vil de effektive rentene også synke. Effekten av dette er ikke like stor som et kraftig kutt i rentene, men det kan likevel bety en del penger. De fleste lån og kreditter koster 50 kroner i månedlig fakturagebyr, mens noen er dyrere enn dette.
Den femtilappen blir til 600 kroner årlig. Har du da for eksempel 5 lån og kreditter du samler, vil besparelsen bare i gebyr bli 3 000 kroner per år.
Refinansiering av enkeltstående forbrukslån
Personer som har kun ett lån kan også spare penger på en refinansiering. Besparelsen blir ikke alltid like kraftige som for de som smaler gjeld, men det kan likevel være snakk om flere tusen i året. Sparepotensialet ved å skaffe seg bedre betingelser blir ekstra stort dersom lånesummen er høy, og når gjenstående nedbetalingstid fortsatt er lang.
Dette kan vi eksemplifisere ved å se på et tenkt tilfeller. Vi antar du har 200 000 kroner i restgjeld på et forbrukslån med en gjenstående nedbetalingstid på 4 år. Her er summene du vil cirka få i totalkostnader i forhold til ulike renter:
- 15% nominell rente gir cirka totalkostnad = 69 600 kroner.
- 14% nominell rente gir cirka totalkostnad = 64 700 kroner.
- 13% nominell rente gir cirka totalkostnad = 59 900 kroner.
- 12% nominell rente gir cirka totalkostnad = 55 200 kroner.
- 11% nominell rente gir cirka totalkostnad = 50 500 kroner.
- 10% nominell rente gir cirka totalkostnad = 45 800 kroner.
Selv en refinansiering der du kun får 1% bedre renter vil gi omtrent 5 000 kroner i besparelse, 2% gir 10 000 kroner, 3% 15 000 kroner, og så videre.
Lånestørrelser og tilbud på refinansieringslån
Du har omtrent 20 til 25 banker å velge blant dersom du trenger mer enn 200 000 kroner for å få refinansiert gjelden. Dette er banker som ikke krever sikkerhet, og som gir rentebetingelser slik vi har beskrevet her i artikkelen. Majoriteten av disse bankene lar deg låne inntil 500 000 kroner, mens noen få har mellom 250 000 og 400 000 kroner som største lånesum.
Du finner gode oversikter over aktørene på de beste sammenligningssidene for forbrukslån. Du kan også ta en snarvei når du skal skaffe deg mange tilbud, nemlig ved å søke gjennom en låneagent.
Tips når du skal refinansiere med forbrukslån
Vi avslutter med noen tips som kan hjelpe deg til å holde lånekostnadene nede når du skal refinansiere med et nytt forbrukslån. Sjekk også jv.dk forbrukslån.
- Skaff deg så mange tilbud som mulig.
- Sammenlign de effektive rentene (og totalkostnadene) i tilbudene du mottar.
- Ha så kort nedbetalingstid som mulig på det nye lånet.
- Betal ekstra avdrag om du kan. Bankene krever ikke gebyr for ekstra innbetalinger.
- Be om kortere nedbetalingstid dersom du får bedre betalingsevne underveis.
- Lån sammen med ektefellen eller samboeren dersom dere har felles økonomi uansett.
Husk at du må prioritere riktig dersom du ikke får et stort nok lån til å refinansiere all forbruksgjelden. Har du for eksempel 2 lån, 1 kredittkort og 3 avbetalingskjøp du vil bli kvitt, men summen sammenlagt er høyere enn det du får låne, så velg alltid de dyreste først. Det dyreste er det som har høyeste effektiv rente.