Day: September 5, 2021

Refinansiering av kredittkortgjeldRefinansiering av kredittkortgjeld

Har du høy kredittkortgjeld som du sliter med å bli kvitt? I så fall er du ikke alene. I skrivende stund er det omtrent 550 000 personer i Norge som har rentebærende gjeld enten fra kredittkort. Mange av disse skylder kredittselskapet mer enn de klarer å gjøre opp raskt nok, og dermed blir kostnadene høye.

Her kan du lese om hva rentene er på kredittkort sammenlignet med usikrede lån. Det vil gi deg en god indikasjon på hva du kan spare dersom du refinansierer kredittkortgjelden.

Renter på kredittkort er unødvendig

Samtlige norske kredittkort gir rentefritak på alle kjøp av varer og tjenester. Fritaket gjelder frem til regningen for fakturaperioden forfaller. Fakturaperioden er normalt innenfor hver enkelt måned. For eksempel vil alt du betaler med kortet i januar være et rentefritt lån frem til forfall på fakturaen som skal betales i midten av februar. Rentefritaket får du dersom hele saldoen gjøres opp. Bruker du kortet til å låne kontanter med vil du imidlertid ikke få rentefritak for dette.

I skrivende stund har den norske befolkningen cirka 50 milliarder kroner i rentebærende kredittkortgjeld. Det vil si at de som skylder disse milliardene ikke har utnyttet den rentefrie perioden slik de kanskje burde. For noen er nok ikke gjelden betydelig, og kan gjøres opp relativt raskt. For andre derimot er gjelden høy, og derav kommer det ofte betalingsproblemer i kjølvannet.

Hva koster kredittkort sammenlignet med lån?

Rentene på et kredittkort kommer helt an på hvilket selskap kortet kommer fra. Per i dag har de rimeligste alternativene en nominell rente på omtrent 15%. De dyreste kortene kan ha nominelle renter på over det dobbelte, altså omtrent 30%. Fra Gjeldsregisteret vet vi at den gjennomsnittlige nominelle renten på kredittkortgjeld er cirka 20%.

Hvis vi sammenligner dette med vanlige forbrukslån så ser vi at kredittkortene er dyre i de fleste tilfeller. På forbrukslån kan nominelle renter komme helt ned i cirka 6%, mens gjennomsnittet ligger omtrent på 12% til 14%.

Fastsettelsen av renter på forbrukslån

Et moment som må med her er hvordan rentene fastsettes på lån og kredittkort. For et kredittkort sin del er dette veldig enkelt. Alle som for eksempel eier et kort fra Bank Norwegian får den samme renten. Et forbrukslån fra samme bank vil derimot ha renter alt ettersom hvem låntakeren er. De aller fleste bankene beregner nemlig rentilbudene individuelt, og premierer søkere med høy kredittscore ved å gi de bedre rentebetingelser.

I praksis blir rentene på et forbrukslån omtrent slik:

  • Person A har høy kredittscore – Nominelle renter på lånet kan bli fra 6% til 8%.
  • Person B har middels kredittscore – Nominelle renter på lånet kan bli fra 8% til 12%.
  • Person C har lav kredittscore – Nominelle renter på lånet kan bli fra 12% til 16%.

I tillegg vil lånesummen spille en avgjørende rolle. Jo mer du låner desto lavere blir rentene. Forskjellen på kostnadene når vi sammenligner kredittkort med forbrukslån blir dermed mer markant ettersom summen på gjelden stiger.

Les også : https://www.refinansiere.net/refinansiering-av-kredittkort/

Summen er avgjørende

Å refinansiere småbeløp har ikke så veldig mye for seg. For det første er det ikke sikkert du sparer noe som helst fordi et lån til refinansiering kan koste deg noen hundrelapper i etableringsgebyr. I tillegg vil de fleste uansett klare å betale tilbake begrenset kredittkortgjeld raskt nok. Når begrenset gjeld forrenter seg i kun noen uker blir ikke kostnadene særlig store.

Derimot burde alle som har høy kredittkortgjeld vurdere en refinansiering. Hva som kan regnes som høyt kommer naturligvis an på hvem som skylder pengene, og hva han eller hun har i inntekter. Dette vurderer du best selv, men i våre øyne bør du vurdere å refinansiere all kredittkortgjeld som ikke kan gjøres opp enkelt i løpet av omtrent 6 måneder.

Finne rimelig lån til refinansiering

Hvis du først skal ta opp lån for å refinansiere kredittkortgjelden bør du naturligvis forsøke å gjøre dette så billig som mulig. Ovenfor beskrev vi hvordan kredittscoren får innvirkning på rentetilbudene du vil motta. Kredittscoren din får du ikke gjort så mye med sånn umiddelbart, men du kan utnytte konkurransen mellom bankene. Noen av de vil alltid kunne gi bedre tilbud enn andre.

Hvilken bank som er billigst finner du ut ved å sammenligne. Slik bør du gå frem:

  • Bruk en sammenligningsside på nett til å skaffe deg oversikt over alle aktuelle banker.
  • Send søknader til samtlige. Husk å oppgi at du vil bruke pengene til refinansiering.
  • Unngå å låne til forbruks samtidig.
  • Du vil normalt får svar fra bankene innen kort tid. Svarene vil inneholde lånetilbud dersom banken mener du er kredittverdig.
  • Sammenlign de effektive rentene du tilbys fra hver enkelt bank.

Har du annen dyr gjeld du også vil bli kvitt?

Hvis du ikke bare har kredittkortgjeld, men også dyre smålån og dyre avbetalingskjøp, bør du naturligvis vurdere å refinansiere også dette. I så fall er det ikke bare rentene du kan spare på, men også antallet månedlige fakturagebyr som du sannsynligvis betaler til hver enkelt kreditor.

Les også: https://www.klp.no/bank-og-lan/vare-boliglan/refinansiering

Størrelsen på lån til refinansiering

Det er mange banker som tilbyr lån til refinansiering på inntil 500 000 kroner, men det er ikke gitt at du får låne så mye. Forhåpentligvis har du heller ikke behov for å låne en halv million. Kostnadene dine ville da blitt ganske høye, til tross for at du likevel sparer penger på refinansieringen.

Bankene vil vurdere dette i forhold til hvor mye gjeld du har fra før, og i forhold til betalingsevnen din. Sjansene for at du får låne til å dekke hele kredittkortgjelden er nok gode. Dette er gjeld du allerede betaler på. Siden du skal refinansiere, og når dette gir deg lavere kostnader, vil banken sannsynligvis være innstilte på å hjelpe deg.

Banken gjør opp på dine vegne

Når du søker om et lån til refinansiering oppgir du hvilke kreditorer det er snakk om, og hvor stor gjelden er. Gjelden vil imidlertid endre seg kontinuerlig fordi det hele tiden beregnes renter. Det er ikke så veldig viktig å ha de eksakte tallene, men som et minimum bør du oppgi den restgjelden du ser oppført på den siste kredittkortregningen.

Banken du får lån til refinansiering av vil stå for innfrielsen av gjelden på dine vegne. De kontakter kredittkortselskapet og får oppgitt eksakte tall på gjelden, og betaler deretter i henhold til dette.

Slik refinansierer du med forbrukslånSlik refinansierer du med forbrukslån

Å bruke forbrukslån er den vanligste måten å refinansiere forbruksgjeld når personen ikke kan stille med sikkerhet. Kostnadene for refinansieringen blir da ofte en del høyere enn om gjelden bakes inn i en bolig. Likevel vil mange kunne spare store summer.

Her får du en gjennomgang av alt du bør tenke på når du skal refinansiere dyr gjeld med et usikret lån.

Refinansiering av kredittkort, avbetaling og små forbrukslån

Lån og kreditter som ikke er sikret med pant kalles vanligvis for forbruksgjeld. Dette er pengene vi låner til alt fra oppussing til ferier, kjøp med kredittkort, og kjøp på avbetaling eller lignende. All slik gjeld blir registrert i det såkalte gjeldsregisteret. I skrivende stund viser tallene oss at nordmenn samlet sett har omtrent 152 milliarder i forbruksgjeld.

Dette er den gjelden som oftest refinansieres. Det billigste er å bake det inn i et boliglån, men det er ikke alle som har denne muligheten. Da er et forbrukslån uten sikkerhet som regel det nest beste alternativet.

Sammenligning av rentene

For å forstå hvordan vi sparer på denne typen refinansiering må vi se på hva ulike kreditter og lån koster. Rentenivåene varierer riktignok veldig i forhold til hvem vi låner av, men vi kan likevel se noen klare trekk. Dette er tallene per mai 2021 fra Gjeldsregisteret:

Gjennomsnittlige nominelle renter:

  • Forbrukslån – 14,18%
  • Rammekreditt – 19,69%

Rammekreditter inkluderer både kredittkort og ulike former for avbetaling.

Gjennomsnittet viser oss ikke hele bildet fordi variasjonene er så store, alt ettersom hvor lånet eller kreditten kommer fra. Vi kan også se på hva som regnes som rimelig og hva som regnes som dyrt for både lån og rammekreditter.

  • Lave nominelle renter på forbrukslån – cirka 5% til 8%.
  • Lave nominelle renter på kredittkort – cirka 15%.
  • Lave nominelle renter på andre kjøpekreditter – cirka 20%.

 

  • Høye nominelle renter på forbrukslån – cirka 15% til 20%.
  • Høye nominelle renter på kredittkort – cirka 30% til 35%.
  • Høye nominelle renter på andre kjøpekreditter – cirka 30% til 40%.

Det finnes riktignok forbrukslån på veldig lave summer som koster mer enn omtrent alt annet, såkalte mikrolån, men disse kan vi se bort i fra i denne sammenhengen. Mikrolånene finner du bare hos et lite knippe finansieringsselskap, og lånesummene er så lave at de aldri blir aktuelle i forbindelse med en refinansiering.

Den største besparelsen ligger i rentene

Som vi ser vil de aller fleste kunne spare en god del penger på å samle gjeld fra kreditter, smålån og avbetalingskjøp. Selv de dyreste forbrukslånene matcher som regel de rimeligste kredittene.

Hvor mye man kan spare på renteforskjellene kommer an på hva slags renter du har fra før på gjelden, og på betingelsene du får på det nye samlelånet.

Rentebetingelsene på et forbrukslån fastsettes når banken vurderer søknaden din. Du får med andre ord ikke vite hvor på skalaen mellom billig og dyrt du havner, før du mottar et eventuelt tilbud.

Dette påvirker rentene på forbrukslån

I sammenligningen lenger opp viste vi at et billig forbrukslån som brukes til refinansiering kan ha nominelle renter helt ned mot 5%. Dette vurder bankene for hver enkelt søker. For å få de beste rentene må søkerens kredittscore og betalingsevne være meget god. I tillegg vil store lånesummer som regel gi lavere renter enn små lån.

Grunnen til at bankene fokuserer på kredittscoren når de vurderer søknadene har blant annet med risikoen deres å gjøre. Trygge betalere har alltid god kredittscore.

Det vil gi banken økt sikkerhet dersom du har en medlåntaker på lånet. Når du har medlåntaker blir nemlig begge to ansvarlige for tilbakebetalingen. Det igjen gjør at rentetilbudene som regel blir bedre, samt at sjansene for å få lånet innvilget øker.

Se også: https://www.billigeforbrukslån.no

Færre gebyr reduserer også kostnadene

Når du samler flere kreditter og lån vil naturligvis antallet gebyr reduseres, og derav vil de effektive rentene også synke. Effekten av dette er ikke like stor som et kraftig kutt i rentene, men det kan likevel bety en del penger. De fleste lån og kreditter koster 50 kroner i månedlig fakturagebyr, mens noen er dyrere enn dette.

Den femtilappen blir til 600 kroner årlig. Har du da for eksempel 5 lån og kreditter du samler, vil besparelsen bare i gebyr bli 3 000 kroner per år.

Refinansiering av enkeltstående forbrukslån

Personer som har kun ett lån kan også spare penger på en refinansiering. Besparelsen blir ikke alltid like kraftige som for de som smaler gjeld, men det kan likevel være snakk om flere tusen i året. Sparepotensialet ved å skaffe seg bedre betingelser blir ekstra stort dersom lånesummen er høy, og når gjenstående nedbetalingstid fortsatt er lang.

Dette kan vi eksemplifisere ved å se på et tenkt tilfeller. Vi antar du har 200 000 kroner i restgjeld på et forbrukslån med en gjenstående nedbetalingstid på 4 år. Her er summene du vil cirka få i totalkostnader i forhold til ulike renter:

  • 15% nominell rente gir cirka totalkostnad = 69 600 kroner.
  • 14% nominell rente gir cirka totalkostnad = 64 700 kroner.
  • 13% nominell rente gir cirka totalkostnad = 59 900 kroner.
  • 12% nominell rente gir cirka totalkostnad = 55 200 kroner.
  • 11% nominell rente gir cirka totalkostnad = 50 500 kroner.
  • 10% nominell rente gir cirka totalkostnad = 45 800 kroner.

Selv en refinansiering der du kun får 1% bedre renter vil gi omtrent 5 000 kroner i besparelse, 2% gir 10 000 kroner, 3% 15 000 kroner, og så videre.

Lånestørrelser og tilbud på refinansieringslån

Du har omtrent 20 til 25 banker å velge blant dersom du trenger mer enn 200 000 kroner for å få refinansiert gjelden. Dette er banker som ikke krever sikkerhet, og som gir rentebetingelser slik vi har beskrevet her i artikkelen. Majoriteten av disse bankene lar deg låne inntil 500 000 kroner, mens noen få har mellom 250 000 og 400 000 kroner som største lånesum.

Du finner gode oversikter over aktørene på de beste sammenligningssidene for forbrukslån. Du kan også ta en snarvei når du skal skaffe deg mange tilbud, nemlig ved å søke gjennom en låneagent.

Tips når du skal refinansiere med forbrukslån

Vi avslutter med noen tips som kan hjelpe deg til å holde lånekostnadene nede når du skal refinansiere med et nytt forbrukslån.

  • Skaff deg så mange tilbud som mulig.
  • Sammenlign de effektive rentene (og totalkostnadene) i tilbudene du mottar.
  • Ha så kort nedbetalingstid som mulig på det nye lånet.
  • Betal ekstra avdrag om du kan. Bankene krever ikke gebyr for ekstra innbetalinger.
  • Be om kortere nedbetalingstid dersom du får bedre betalingsevne underveis.
  • Lån sammen med ektefellen eller samboeren dersom dere har felles økonomi uansett.

Husk at du må prioritere riktig dersom du ikke får et stort nok lån til å refinansiere all forbruksgjelden. Har du for eksempel 2 lån, 1 kredittkort og 3 avbetalingskjøp du vil bli kvitt, men summen sammenlagt er høyere enn det du får låne, så velg alltid de dyreste først. Det dyreste er det som har høyeste effektiv rente.